Brudd på menneskerettigheter

Da en 23 år gammel medisinstudent ble gjengvoldtatt på en buss i New Dehli like før jul i fjor, ble hele verden sjokkert. Kvinnen gikk om bord i bussen med en mannlig venn, da sjåføren og noen av passasjerene overfalt medisinstudenten, og begynte å voldta henne med en jernstang. Hennes venn ble holdt fast mens voldtekten pågikk. Etterpå ble hun kastet av bussen og ble kritisk skadet. Gjengvoldtektene fikk et internasjonalt fokus, og hundretusener av indere demonstrerte mot hendelsene. Bare uker senere døde en 23 år gammel kvinne etter en ny gjengvoldtekt i hovedstaten. Dette har satt søkelys på de underliggende årsakene til misbruk og urettferdighet som skjer i India.

Verdens største barnedødelighet
Mange indiske barn opplever brudd på menneskerettigheter, tross at landet har underskrevet FN-konvensjonen om barnas rettigheter. Siden 90-tallet har India hatt en høy økonomisk vekst. Likevel kommer ingen land i verden i nærheten av Indias barnedødelighet. Hvert år dør 1,83 millioner barn under fem år i India. Av alle barn i verden som dør før de fyller fem år, er en av fem indisk. Årsaker er dårlig hygiene, mangel på kunnskap om helse og sykdom, manglende vaksinering og underernæring blant fattige. Hele 43 prosent av indiske barn under fem år er underernærte.

Jenter har det verst
Ofte er det indiske kvinner som lever under de verste forholdene. India er rangert som det fjerde farligste landet å bo i for en kvinne. Bare kvinner i Afghanistan, Kongo og Pakistan har mer å frykte. Svært mange giftes bort i ung alder, såkalt barnebruder. Selv om det er forbud mot barneekteskap skjer over 40 prosent av verdens barneekteskap i India. Trakassering og vold mot indiske kvinner foregår både i offentlige og privat sfære. Vold i hjemmet og i nære relasjoner er svært vanlig. Hver dag skjer det voldtekter. Et problem er at de fleste voldtektene aldri blir rapportert. De vanligste reaksjonene fra en kvinnes familie vil være å holde det hemmelig, og ikke informere om eller rapportere overgrepet, verken til politiet eller andre.

En familiekatastrofe
I følge hinduistiske gravskikker bringer en sønn ære til familien, mens svært mange indiske jentebabyer aborteres, kveles, forgiftes, forfryses eller sultes i hjel, kun for at de er jenter. De fleste indiske ekteskap er arrangerte og innebærer «forhandlinger» mellom familier. Skikken er at foreldre eller slekten må overlate en «medgift» til en kvinne når hun gifter seg. «Medgiften» er en formue som skal balansere den mannlige arveretten, slik at et hushold skal få økonomisk hjelp fra både mannens og hustruens familie. Kravet gjør at mange familier er gjeldsslaver resten av livet og fører til at jenter er mindre ønsket. I de tilfeller der en eller begge parter er motvillig og ikke ønsker å inngå ekteskapet, kan det være snakk om tvangsekteskap. I de mest alvorlige tilfellene snakkes det både om fysisk vold, drapstrusler og frihetsberøvelse for å tvinge en jente eller gutt til å gifte seg med en de ikke ønsker. Selv om myndighetene har gitt forbud om «medgift» for over 50 år siden, har problemene med «medgift» heller økt enn avtatt. Dette gjør at et nytt problem vokser frem i India. Ubalansen mellom kjønnene øker, og myndighetene har gitt forbud om å opplyse om kjønn på fosteret ved ultralydundersøkelser. Likevel fortsetter abort og dreping av jentebarn i India.

Svakt skolesystem
Hele 270 millioner indere kan ikke lese og skrive. Ujevnheten er stor mellom kjønnene. Kvinnene utgjør 2/3 av analfabetene. Grunnloven slår fast at delstatene har ansvaret for at alle barn mellom 6 og 14 år skal ha 8-årig gratis og obligatorisk skolegang. Skolen skal være gratis og det skal gis like utdanningsmuligheter for alle. I slutten av 90-tallet begynte nesten 100 prosent av barna på barneskolen, mens under femti prosent fortsetter med videre utdanning. Kun seks prosent tar høyere utdanning.

Læreplaner for grunnskolen og videregående skole er delstatenes ansvar, og derfor er det stor variasjon mellom skolene. På offentlige skole er det vanlig med 100 barn per lærer. De med penger velger derfor å sende barn på privatskoler. Dette skaper store avstander mellom rike og fattige.

Stor fattigdom
Med over 1,2 milliarder innbyggere er India nasjonen med nest størst folketall i verden, og ekspertene tror de om få år vil passere Kina. Hele førti prosent av befolkningen er under 18 år, noe som gjør India til landet med verdens største unge befolkning. Med så mange mennesker blir det problemer å skape skoleplasser, arbeid, bosted og helsetilbud til alle.

For mange er det vanskelig å komme seg ut av den ekstreme fattigdommen i India. Fattige har ofte mangel på utdannelse og fast inntekt. Hvis de klarer å finne arbeid, er det ofte bare dagarbeid og daglønn. De har heller ingen rettigheter eller beskyttelse dersom de blir syke eller skadet på arbeid. De fleste vet ikke noe om hvilke rettigheter de har, og de ser ikke nytten av å sende barna sine på skolen. Offisielt lever 37 prosent av landets innbyggere under fattigdomsgrensen, det vil si under seks kroner dagen. Samtidig er det er mange i India som lever under gode vilkår.

Kastesystemet som stammer fra hinduismen ble avskaffet da den tidligere britiske kolonien ble selvstendig i 1947. Indiske myndigheter har gitt forbud mot inndelingen av mennesker i kaster, men i praksis er dette fortsatt en stor del av samfunnet. Systemet delte mennesker inn i fire rangerte kaster, og etter de fire, kom de kasteløse som var helt uten rettigheter. I følge myndighetene har alle innbyggere like mye rettigheter. Avskaffingen skjer fortest i byer. I slumområder opplever kasteløse fortsatte grov diskriminering.

Større fokus
Etter gjengvoldtekten har problemer som angår kvinner og barns rettigheter fått et større fokus. Blant annet har en kommisjon, som ble nedsatt i forbindelse med gjengvoldtekten, konkludert med at hvert åttende minutt blir et barn savnet i India. Ofte er dette barn som blir tvunget til å jobbe i fabrikker, butikker og private hjem, eller som blir utnyttet som sex-slaver. India har mange nasjonale lover som skal sikre kvinner og barns rettigheter. Ofte er det stor avstand mellom lovverk og virkelighet. Situasjonen er verst på landsbygder. Her står tradisjoner sterkt, og politi og påtalemakter kjenner ikke til det lovverket de skal arbeide etter. I tillegg spiller faktorer som geografi, klasse, kaste, religion og utdanning inn for hvilke muligheter kvinner og barn har og på hvordan de blir behandlet.

Røde Kors mener at den høye barnedødeligheten i India er meningsløs, og fattigere land har løst problemet bedre. I følge dem trengs det større innsats i grunnleggende årsaker som hindrer fattige barn og deres familier tilgang til helsestell, tilstrekkelig mat, rent vann, god hygiene og utdanning for å kunne redusere den høye barnedødeligheten i landet. Hindringer som diskriminering og fordommer må avvikles. Helsemyndigheter må ha fokus på sosial inkludering av kasteløse og urfolk, og deres tilgang til helsestell. Helsearbeidere må få bedre opplæring rundt fødsel og barndom. Politiske ledere må øke innsats mot feilernæring, og støtte amming, næringstilskudd, hjelp til barn og mødre, ernæringsopplæring, behandling av akutt diaré, matsikkerhetssystemer og en bedre tilpasset landbruksproduksjon. Røde Kors ønsker også at myndigheten skal sette seg mål for reduksjon av barnedødelighet, og lage planer for hvordan det skal gjøres.

Ifølge UNESCO ville barnedødeligheten ha vært 61 prosent lavere, dersom alle kvinner i India hadde fullført videregående opplæring, og mener utdannelse er en av de mest effektive måter å forbedre barns helse. Utdannede kvinner har større bevissthet om sine rettigheter, og større tillit og frihet til å ta avgjørelser som påvirker deres liv, forbedre sin egen og barnas helse og sjansene for å overleve, og øke deres arbeid prospekter. De mener også å sikre at jenter bor på skoler er en av de mest effektive måtene å avverge barneekteskap og tidlig fødsel.