Sterkt møte med foreldreløs jente på Zanzibar

Kashra (15)

Sterkt møte med foreldreløs jente på Zanzibar

Rune Edvardsen, leder for Dina-stiftelsen, fikk et sterkt møte med Kashra – en 15-år gammel jente forsørger sine syv søsken og sin syke bestemor på Zanzibar i Tanzania..

I et hus, hvis vi kan kalle det et hus, bor Kashra (15) sammen med sine syv søsken og sin bestemor i en liten landsby på øya Zanzibar, i Tanzania. Øya er svært populær hos turistene og er verdenskjent for sine eksotiske strender og sine luksushoteller. Men når jeg titter nedover denne landsbygata er det kun fattigdom, nød og elendighet jeg ser.

Mens jeg vandrer nedover gata havner jeg litt tilfeldig i samtale med Kashra. Den unge jenta inviterer meg høflig inn i hjemmet til familien. Det jeg ikke vet da, er at denne jenta skal bli min motivasjon for det nye året.


Uten far, og uten mor

Gjennom et stort hull i taket kjenner jeg regndråpene treffe pannen min. Jeg forsøker å unngå og svartne til de blå joggeskoene av gjørme som samler seg på gulvet. I den ene kroken ser jeg syv barn sove samlet i en bylt, mens husets bestemor ligger og slapper av i et eget «rom». Den eldre damen snakker usammenhengende og uforståelig til meg, og jeg forstår lite av det hun sier. Kashra forklarer at bestemoren fikk nylig slag og er alvorlig syk. Det jeg hører, får meg til å undre på hvor foreldrene til disse syv barna er. 15-åringen begynner da å legge ut om deres tragiske familiesituasjon.

Jeg forstår fort at denne jenta lever med en enorm byrde hengende over seg. For en stund siden ble barnas mor sendt til sykehus. Siden er det ingen som verken har sett eller hørt fra henne. Deres far døde for under ett år siden. Med foreldrene borte, og en syk bestemor, er det Kashra som er eldst i familien og må ta ansvar. Nysgjerrige jeg lurer på hvordan hun klarer å forsørge sin bestemor og sine syv søsken. 15-åringen forteller at hun spør naboer om de har noe klesvask hun kan vaske – og slik tjener hun litt her og der.

Kashras historie får meg til å skjems. På vegne av meg selv og over hva jeg selv kan klage over, men også på vegne av oss nordmenn.


15-åringen blir min nye inspirasjon

Mot slutten av samtalen spør jeg Kashra om hva hun vil bli når hun blir stor. Svaret jeg får treffer dypt: «Jeg vil bli en som hjelper andre».

Jeg blir rørt, og satt ut. Hennes mot og omtanke for andre inspirerer meg, og gir meg ny motivasjon i det arbeidet vi holder på med.

Jeg lar henne vite at jeg vil så gjerne hjelpe henne og familien, og begynner å fortelle om Dina-stiftelsen og om barnehjemmet vi ønsker å bygge på øya. Jeg sier til henne at dersom vi får satt opp barnehjemmet så skal hun og hennes søsken være de første som får flytte inn. Så stikker jeg til henne litt penger for å hjelpe dem i den vanskelige situasjonen.


Et løfte jeg ikke kan bryte

Nå har jeg lyst til å holde løfte til denne jenta. Jeg er rastløs etter å komme i gang med byggingen av senteret.

Dina-stiftelsen vil trenge mye støtte til dette prosjektet. Vi har nå fått muntlig byggetillatelse. I første omgang trenges det 145 000 kroner til to murblokkmaskiner som gjør at vi kan produsere blokkene til bygget selv. Dette vil spare oss for mye utgifter, og i fremtiden kan vi bruke
maskinene videre til å skape lokale arbeidsplasser og til å hjelpe fattige landsbyer.

På vegne av disse barna som ikke har foreldre til å ta vare på dem, er jeg derfor frimodig når jeg ber deg om å hjelpe? Hvis du har lyst, og har mulighet.

Målet er at barnehjemmet skal bli til hjelp for minst 120 foreldreløse barn. Slik vil vi bidra til at de forlatte og ensomme barna får omsorg og håp for fremtiden.

Takk for din tillit!


Se bildegalleri:

Klikk på bildene for bilder og bildetekst.

  • Kashra og hennes syv søsken er de første barna som skal få flytte inn på barnehjemmet på Zanzibar. Foto: Rune Edvardsen / Dina-stiftelsen.
  • På denne tomten skal barnehjemmet på Zanzibar bygges. Foto: Nathalie Edvardsen / Dina-stiftelsen.
  • To slike maskiner skal produsere blokker til det nye bygget på Zanzibar.