Burundi

Kvinne i Burundi.

Burundi er et av verdens fattigste land, og det på grunn av de mange interne konfliktene landet har stridt med i flere tiår. Konfliktene har i stor grad gått på etniske ulikheter mellom hutuer, tutsier og twa-befolkningen. Konfliktene ble forsterket under kolonitiden, da landet var først okkupert av tyskerne, og senere belgierne. Kolonimaktene favoriserte tutsiene, til tross for at hutuer var i et stort flertall. Etter at landet ble selvstendig i 1962, var det tutsiene som fikk makten. Dette førte til at hutuene organiserte seg i motstandsgrupper for å stå opp mot undertrykkelsen.

Borgerkrig
I 1993 ble Melchior Ndadaye, som var hutu, valgt til president under landets første demokratiske valg. Bare tre måneder etter innsettelsen ble han drept av den tutsi-dominerte hæren. Dette førte til at det brøt ut borgerkrig over hele landet. Over 50 000 hutuer og tutsier ble drept, og hele 700 000 hutuer flyktet fra landet. Cyprien Ntaryamira ble satt inn som ny president, men egentlig var det tutsihæren som regjerte. Året etter ble flyet med presidentene fra Burundi og Rwanda, begge hutuer, skutt ned utenfor Kigalis flyplass. I Rwanda brøt det ut folkemord, mens det i Burundi pågikk nye kamper mellom de etniske gruppene.

Fredsprosess
Etter hendelsen ble hutugruppen, CNDD-FDD, opprettet og fikk stor oppslutting. I 2000 ble det etter internasjonalt press, undertegnet en avtale med tutsiregjeringen og flere av hutugruppene i landet. To av de største hutugruppene, deriblant CNDD-FDD deltok ikke i avtalen. I 2003 lå lederen for motstandsgruppen CNDD-FDD, Pierre Nkurunzizas, ned våpnene. To år senere ble det første vellykkede presidentvalget i landet holdt. Nkurunzizia ble valgt som president med sitt demokratiske parti. Samme år ble grunnloven som favoriserte tutsiene byttet ut. I den nye loven ble det bestemt at presidenten og visepresidenten skulle ha ulik etnisitet. I regjeringen og parlamentet skulle det være 60 prosent hutuer, 40 prosent tutsier og 30 prosent kvinner. I tillegg ble det dedikert tre parlament plasser til twa-befolkningen som er en prosent av landets innbyggere. I følge den nye loven skulle heller ikke hæren utgjøre mer en 50 prosent av en etnisk gruppe. De innførte også gratis skolegang til alle barn, men det med mangel på skolebygg og lærere.

Norsk bistand
I 2007 startet det opp et norsk utviklingssamarbeid med Burundi. Hovedmålet med den norske bistanden var å bidra til fred, stabilitet og utvikling. De første årene la Norge vekt på budsjettstøtte gjennom Verdensbanken, og på å integrere den siste opprørsgruppen i en politisk prosess. Deretter har hovedtyngden av norsk bistand fokusert på økt utdanning, særlig i grunnskolen.

Stor fattigdom
Burundi er i dag inne i den lengste perioden med demokratisk valgte styresmakter i landets historie. Den burundiske økonomien er fortsatt liten og ensidig. Kaffe og te er de største eksportproduktene, og landet ligger langt bak produksjonen i nabolandene. I tillegg til å være et av verdens fattigste land, er Burundi også et av de tettest befolkede land. Dette og det faktum at 90 prosent av innbyggerne er sysselsatt i jordbruket, har ført til stor mangel på dyrkbar jord. Den økonomiske veksten har ligget rundt fire prosent de siste årene. Landet vil trenge en vekst på rundt åtte prosent for å holde takt med befolkningsveksten som er blant de høyeste i verden. Landet er noe større en Vestfold fylke og har en befolkning på 8,8 millioner. Hver kvinne får i gjennomsnitt 6-7 barn. I følge Verdensbanken lever 81 prosent av landets befolkning under fattigdomsgrensen. Det vil si at store deler av befolkningen lever for under syv kroner hver dag.

Dina i Burundi

Etter flere tiår med borgerkrig satser myndighetene sterkt på skole og utdanning for den nye generasjonen. Dina-stiftelsen har bidratt med flere skolebygg og er sterkt engasjert i fredsprossen. På våre fredskonferanser snakker opprørsledere, kirkeledere og regjeringsrepresentanter ut for første gang.

Vis alle
Vis

Dina-skole i Cankuzo

I Cankuzo i Burundi har vi bygget en grunnskole og videregående skole for 900 elever. Skolen er finansiert av Modena Fliser.

Vis

Dina-skole i Gitega

I Gitega i Burundi har vi bygget en grunnskole og videregående skole til 1200 elever.

Vis

Fredsarbeid i Burundi

I Burundi tar vi initiativ til fredskonferanser der opprørsledere, regjeringsrepresentanter og kirkeledere møtes for første gang.