Andreas (19) vil hjelpe ungdom med nedsatt funksjonsevne
- Det var sterke inntrykk å treffe ungdommer med funksjonsnedsettelse som har mye færre muligheter enn meg, forteller Andreas Eikin.
Etter møte med barna på senteret, ønsker Andreas å være med og samle inn penger til hjelpemidler for dem.
I november 2021 reiste Andreas Eikin sammen med sin familie til Uganda. Der skulle de besøke den nye barn og unge med nedsatt funksjonsevne som får hjelp av Dina-stiftelsen.
– Det hele begynte da vår datter var på Madagaskar for to år siden i forbindelse med et hjelpeprosjekt på skolen hun gikk på. Da jeg besøkte henne gjorde det sterkt inntrykk å se et land der folk ikke har det like bra som i Norge. Også tenkte jeg at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, forteller Terje Eikin, far til Andreas. Han er også varaordfører for KrF i Arendal.
Terje Eikin og familien går i Sørlandskirken i Arendal, som årlig har hatt en juleaksjon for Dina-stiftelsen.
– Før jeg satte meg på flyet hjem fra Madagaskar sendte jeg en melding til Rune Edvardsen, grunnlegger av Dina-stiftelsen. Jeg sa at dersom du trenger hjelp til noe med Dina-stiftelsen, må du si ifra.
Under Dina-aksjonen i Sørlandskirken i julen 2021, fikk Terje høre om Uganda-prosjektet for første gang. Der bygges det nå en omsorgsby som skal kalles «The Special Pearls of Africa». Dette stedet skal bli en plass der de minste i samfunnet skal bli de største. Målet er å gi barn med nedsatt funksjonsevne en mer inkluderende fremtid, og arbeide for å gi dem grunnleggende sosial og medisinsk støtte, rehabilitering og tilgang til ressurser som kan forandre livene deres.
Skisser av det nye senteret som skal bygges i 2022.
Målgruppen i Uganda rørte Terje Eikin sterkt, da hans egen sønn, Andreas, er født med muskelsykdommen Duchennes Muskeldystrofi.
– Jeg hørte om prosjektet parallelt med at vi hadde søkt om litt hjelp til Andreas fra kommunen og fått litt avslag på forskjellige ting. Da kom bibelverset til meg at «Den som oppmuntrer andre skal selv bli oppmuntret», og jeg sa til Rune Edvardsen at når det byr seg en anledning vil jeg gjerne være med til Uganda. Og da vil jeg ta med Andreas.
I november 2021 klarte hele familien å få en uke fri på samme tid, og satte seg spent på flyet til Afrika. Der fikk de se eiendommen der det nå bygges boliger, skole, helsetilbud og utvikles landbruk.
– Jeg må legge til at det gikk veldig greit å reise med Andreas. Flyselskapene legger godt til rette for de som bruker rullestol. Og det gikk greit for oss alle å komme oss rundt i Uganda, selv om veiene nok var litt ekstra humpete, forsikrer Terje.
At turen betydde mye for Andreas, er det ingen tvil om.
– Det har gjort utrolig stort inntrykk på meg å treffe ungdommer og barn med funksjonsnedsettelse som har mye færre muligheter enn meg. De kan ikke bare ringe kommunen eller hjelpemiddelsentralen for å be om hjelp, sier han.
Noe Andreas syntes var spesielt morsomt, var begeistringen barna på senteret viste over den halvautomatiske rullestolen han hadde med. Den helautomatiske ble for stor for flyet og reisen. Barna på senteret hadde aldri sett en slik rullestol, og de fikk lov til å prøvekjøre den til stor fornøyelse for dem alle. De lo spesielt godt da de fikk styre den med joysticken, noe som var en helt ny opplevelse for dem.
– Selv om vi ikke kan samme språk, opplevde jeg å få god kontakt med mange av guttene på senteret. De likte å prøve rullestolen min. Det var vondt å høre hvordan de hadde hatt det, men godt å se at de fikk god hjelp nå, fortsetter Andreas.
Denne gutten levde sine første 18 år alene i et skur. Han får nå hjelp av Dina-stiftelsen, og er en av de første som skal flytte til omsorgsbyen.
En av guttene på senteret som gjorde spesielt inntrykk på familien var møtet med en gutt som var på samme alder som Andreas. Han hadde sittet 17,5 år i et skur bak huset til familien. Skammen over å ha en gutt med funksjonsnedsettelse førte til at foreldrene forlot han. Nå har gutten fått hjelp av Dina-stiftelsen som reddet han ut av skuret som etter at de mottok et tips.
– Når vi så hvordan han har det nå, og vet hvor han kom fra, kan vi se at det har gjort en enorm forskjell, forteller Terje.
– Så vi blir veldig takknemlig for hjelpeapparatet og den støtten som vi har hjemme. For oss ble det en viktig påminnelse om det å være takknemlig for alle de gode systemene som vi har i Norge. Men det førte også til et enda sterkere ønske om å kunne engasjere seg for at andre skal kunne få det bedre.
– Hva tror du det gjorde med dere som familie å være med?
– Jeg tror at de som besøket betydde aller mest for, var jo oss. En blir fylt av en takknemlighet når vi ser hva vi har tilgjengelig i vårt land. De kan ikke ringe til kommunen, også kommer det noen, eller ringe til hjelpesentralen også får de en ny rullestol. Kontrastene var store. Vi var hjemme hos familier med barn som har cerebral parese og som venter på å få flytte til omsorgsbyen når den er ferdig. Vi hadde med oss en fysioterapeut som kunne gi dem noen gode råd inntil da. Ellers så vi den flotte nasjonalparken i Uganda med giraffer og løver så det var jo masse sterke inntrykk, både på godt og vondt.
– Men til slutt. Andreas, hva ønsker du å gjøre videre etter denne turen?
– Jeg vil prøve å bidra til å samle inn penger til Dina-stiftelsen, slik at byggingen av det nye senteret kan gå raskt.
Rune Edvardsen bekrefter at det var en unik opplevelse å se Andreas sammen med de andre barna på senteret.
– Det var helt spesielt å ha med Andreas til Uganda. Andreas fikk en helt spesiell kjemi med de han traff. Han var med å gi de andre barna håp!
Andreas sitt juleønske
Ett år senere har Andreas startet en kronerulling på Spleis hvor målet er å samle inn 150 000 kroner før jul til å bygge seks familieleiligheter for barn med funksjonsnedsettelser og deres familier i Uganda.
– Omsorgsbyen vil til sammen huse over 500 mennesker. De første familiene skal etter planen flytte inn i starten av neste år.
Spleis-aksjonen ble publisert 15. november, og fem døgn senere har Andreas allerede fått inn 45 000 kroner som tilsvarer nesten to familieleiligheter.
– Jeg håper å få engasjert folk nok til at vi kommer i mål med 150 000 kroner og totalt seks leiligheter, sier Andreas.