Basar samlet inn 121 000 kroner til Uganda

– Vi fikk høre om det nye prosjektet som Dina-stiftelsen har startet for barn med funksjonsnedsettelse i Uganda. Vi bestemte oss for å gjøre noe sammen for å hjelpe, forteller Randi Skretting Mydland og Iris Nymark Brown. De legger til at deres gode venn gjennom mange år, Åge Frøytlog, var også en viktig del av teamet deres.

Venninnene, som holder til i Hauge i Dalane, samlet ektefellene sine og hadde en idémyldring.

– Vi kom frem til at vi ville holde en basar. Så tenkte vi at vi ville lage basaren i en ny drakt, og prøve å finne gevinster som vi selv ville ønske å vinne eller gi som gaver til andre.

Randi jobber med et hjelpetiltak for trengende på lokalt plan gjennom «Hjerte for Sokndal» og har derfor et stort kontaktnettverk. Hun sendte ute en melding til 7-8 personer som tidligere hadde tilbudt støtte om det var behov, for å høre om de ville sponse basaren med penger til å kjøpe gevinster.

– Det ville de, og vi fikk inn midler til å kjøpe gaver. I tillegg var det privatpersoner og bedrifter som gav flotte gaver. Blant annet fikk vi inn en kasse med meget bra verktøy, og en bonde donerte 5000 kroner i kjøtt som ble fordelt på to kasser. Det var jo litt av en gave å kunne vinne, en kasse med kjøtt til 2500 kroner. Vi fikk også inn et kjempestort gresskar på 30 kg, som det var kjempegøy å lodde ut.

Når Randi gikk for å handle inn gevinster, fokuserte hun på ting hun selv ville hatt eller kjøpt til sine egne. Flere butikker gav dem også gode tilbud.

– Det ble Calvin Klein og Hugo Boss parfymer, sminke og kremer, toalett- og makeup vesker, Anthon Berg konfekt, goodie bags for barna med chips, sjokolade og karameller. Vi fikk snop til en veldig god pris.

– Og Randi brukte god tid på å pakke de skikkelig fint inn, med et kort i hver pakke der det stod «Fordi du fortjener det», legger Iris til.

– Jeg kan også legge til at vi hadde til sammen 22 loddbøker, og mange kjøpte også lodd via vipps.

– Nå vil vi gjerne inspirere andre til å gjøre det samme. Det var ikke vanskelig, forsikrer de.

Hvor mange folk trengte dere for å arrangere basaren?

– Vi var cirka 24 som hjalp til på selve basaren, inkludert barna våre, som var veldig viktig, da vi vil lære dem å tenke på andre.

Så kom jo de forskjellige sponsorene i tillegg, både de som gav penger og de som gav gaver. Så litt i overkant av tretti vil jeg si.

Hvor lang tid brukte dere i forkant?
– Jeg vil si cirka 2 uker med ganske intens jobbing i forkant. Det var ikke veldig lang tid, og det var vel verdt det, inkludert en hel natt da jeg bare satt og registrerte alle vipsene som kom inn. Jeg ville ikke gi meg før jeg var ferdig. Men det er jo bare slik jeg er, ler hun.

– Også må vi si at vi er helt overveldet over alle folkene som kom.

– Ett tips er å arrangere basaren mens det er et annet større arrangement lokalt, slik som en festival eller noe som skjer for alle, for da er folk allerede ute.

Hva er drivkraften bak innsatsen som dere begge gjør for andre?

– Jeg tenker det er verdier jeg har fått hjemmefra, at vi er alle er et medmenneske som må hjelpe andre, om det er flyktninger eller andre som har behov.

– Vårt store ønske nå er at det med å holde basar vil smitte over på andre. Vi samles om formålet, så i dette tilfellet var det barn med funksjonsnedsettelse i Uganda. Også blir det jo veldig sosialt og gøy for alle som kommer. Vi har som sagt aldri gjort dette før, men det gikk så bra. Det ble basar i ny drakt, som ble veldig vellykket. Og det tenker jeg andre også kan få oppleve, avslutter Iris.