Dina-stiftelsen sørger for at ofrene får medisinske undersøkelser ved lokale sykehus, og at de får behandling av fysiske skader som følge av voldtektene. Flere av dem får behandling av den verdenskjente gynekologen, Dr. Denis Mukwege, som har blitt en av verdens ledende eksperter på hvordan man skal helbrede indre fysiske skader forårsaket av gruppevoldtekt. Mukwege har behandlet over 40 000 overlevende av seksuell vold, og har blitt tildelt flere priser for sitt arbeid. I 2018 mottok han Nobels fredspris for å ha rettet oppmerksomhet mot, og bekjempet krigsforbrytelser som seksuell vold som krigsvåpen.

Traumesentrene utfører regelmessige helsekontroller for å følge opp helsesituasjonen til det enkelte barnet, og for å fange opp sykdom/skader.

Jentene som får hjelp får starte på en 12 års utdanning som gir dem kunnskapene til å unngå fattigdom og håp for fremtiden. De får gå 6 år på barnetrinnet og 6 år på ungdomstrinnet, og får lære blant annet fransk, engelsk, matematikk, kjemi, samfunnsfag, geografi og historie. Dina-stiftelsen har startet egne skoler til å utdanne jentene. Noen få utdannes på lokale skoler.

Etter å ha fullført ungdomstrinnet får jentene tildelt et vitnemål som gjør at de kan gå videre på universiteter eller høyskoler. Det finnes også flere yrker de kan arbeide i med den utdanning de allerede har fått ved sentrene.

På sentrene får jentene opplæring i bruk av datamaskiner og symaskiner. De lærer å sy egne klær og skoleuniformer.

Jentene flytter ut når de blir store nok til å klare seg selv. Når de forlate sentrene får de med seg en symaskin og en utstyrspakke slik at de kan starte sin egen bedrift.

Med utdanning i ryggen er jentene bedre rustet til å få et godt liv. Det gir dem større muligheter til å få seg jobb og dermed en inntekt når de blir voksne.

I følge Verdensbanken (2018) tjener en jente med gjennomført ungdomsskole nesten dobbelt så mye som en jente som ikke har gått på skolen.

At de kan lese og tilegne seg kunnskap, setter dem i bedre stand til å ta vare på seg selv, og øker kunnskapen rundt hygiene, ernæring, smittefare, vaksinering og generell helse. Det setter dem også i bedre stand til å ta vare på egne barn når de blir mødre.

Jentebarna har høy risiko for å utvikle psykiske komplikasjoner som posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordsatferd, sosial tilbaketrekning og angst. På sentrene hjelper vi jentene med å bearbeide traumene sine. Jentenes mentale helse utredes først av lokalsykehusene. Deretter får de hjelp gjennom terapi og samtaler med helsesøster og en klinisk psykolog. De ansatte ved sentrene kurses i hvordan de skal håndtere de traumatiserte jentene.