Project Description

TA ANSVAR FOR ET JENTEBARN

For 250 kroner i måneden gir du et voldtatt jentebarn den beskyttelsen og fremtiden som hun fortjener.

Støtt ei jente

TA ANSVAR FOR ET JENTEBARN

For 250 kroner i måneden gir du et voldtatt jentebarn den beskyttelsen og fremtiden som hun fortjener.

Støtt ei jente
DET KRIGSHERJEDE KONGO

Seksuell vold som krigsvåpen

Seksuell vold mot kvinner og barn i Den demokratiske republikken Kongo er noe av den verste verden har sett. Særlig øst i landet, utsettes sivilbefolkningen for massive overgrep.

Utbredelsen og intensiteten av alle former for seksuell vold i Kongo er omtalt som de verste som verden noen gang har sett.

Det finnes knapt noe land i verden i dag der barn blir utsatt for tilsvarende overgrep og mishandling. Jenter er ekstremt utsatt.

KRIGENS OFRE ER KVINNER OG BARN

De seksuelle overgrepene finnes på alle sidene i de væpnede konfliktene.

Ofte er det snakk om gruppevoldtekter, der hensikten er å påføre fienden skader, og forsterke samholdet blant soldatene.

Ofrene, som ofte er kvinner og barn, straffes ytterligere ved at de utstøtes fra samfunnet. Voldtekt av motstanderens kvinner signaliserer at motstanderen ikke klarer å beskytte sine egne og på den måten ikke blir sett på som ekte menn. Det går på selvfølelse, sikkerhet og moralen løs.

Ofrene må bære på skammen og smerten i lang tid etterpå, men får sjelden hjelp, mens lokalsamfunn kan bli revet i filler.

Det dårlige rettssystemet gjør at overgriperne går fri, og fortsetter å ødelegge kvinnene i Kongo.

SE DE STERKE HISTORIENE

NYTT LIV TIL VOLDTATTE JENTEBARN

Dina-sentrene i Øst-Kongo

Dina-stiftelsen har satt i gang hjelpetiltak for kongolesiske jentebarn som utsettes for seksualisert vold og overgrep.

I Øst-Kongo, der krigen herjer som aller verst, har stiftelsen startet to sentre som gir hjelp til overlevende av seksuell vold. På sentrene får ofrene et hjem, beskyttelse, medisinsk tilsyn og hjelp til å bearbeide traumene sine.

De som får hjelp er jenter mellom 2 og 18 år. Mange av de som får hjelp kommer fra områder som Rutshuru, Masisi og Goma i Nord-Kivu provinsen eller Kasika, Kitutu, Birava, Shabunda og Kabare i Sud-Kivu provinsen.

På sentrene sørger vi for at ofrene får:

  • Medisinsk undersøkelse og behandling av fysiske skader.

  • Oppfølging og behandling av psykiske lidelser.

  • Advokathjelp til å følge opp saken.

  • Beskyttelse ved stiftelsens rehabiliteringssentre. Sikkerhetsmurer og vakter til å beskytte jentene, og ansatte som tar seg av dem.

  • Utdanning og trygge skoleveier. 6 år på barnetrinnet og 6 år på ungdomstrinnet.

  • Ernæring. Tre måltider om dagen.

  • Skoleuniformer, klær, undertøy, sko og toalettsaker.
Dina-stiftelsens senter for voldtatte jentebarn i Goma-i Nord-Kivu-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo.

GOMA-SENTER

I 2003 startet Dina-stiftelsen sitt første senter i Goma, i Nord-Kivu provinsen. Det som begynte med et lite senter for et tjuetall jenter, har blitt til et storsenter med plass til over 100 jenter.

Bukavu-senter

BUKAVU-SENTER

I 2007 startet Dina-stiftelsen sitt andre senter for voldtatte jentebarn i byen Bukavu, i Sud Kivu provinsen. Senteret har plass til 100 voldtektsofre og kan ta imot 195 skoleelever.

UTDANNING

Gjennom en trygg og god skolegang får jentene kunnskapene de trenger til å forme sin egen framtid

Gi jenter utdanning, trygghet & håp

Fra jentene er fem år får de starte på en 12 års utdanning som gir de kunnskapene til å unngå fattigdom, holde seg friske og få håp for fremtiden. De får gå 6 år på barnetrinnet og 6 år på ungdomstrinnet, og får lære blant annet fransk, engelsk, matematikk, kjemi, samfunnsfag, geografi og historie. Dina-stiftelsen har startet egne skoler til å utdanne jentene. Noen få utdannes på lokale skoler.

Etter å ha fullført ungdomstrinnet får jentene tildelt et vitnemål som gjør at de kan gå videre på universiteter eller høyskoler. Det finnes også flere yrker de kan arbeide i med den utdanning de har fått ved sentrene.

På sentrene får jentene opplæring i bruk av datamaskiner og symaskiner. De lærer å sy egne klær og skoleuniformer.

Jentene flytter ut når de blir store nok til å klare seg selv, og Dina-stiftelsen vil da kunne hjelpe nye jenter. Når jentene forlate sentrene får de med seg en symaskin og en utstyrspakke slik at de kan starte sin egen bedrift.

Utdanning av jentene virker positivt inn på en rekke områder

Med utdanning i ryggen er jentene bedre rustet til å få et godt liv. Det gir dem større muligheter til å få seg jobb og dermed en inntekt når de blir voksne.

I følge Verdensbanken (2018) tjener en jente med gjennomført ungdomsskole nesten dobbelt så mye som en jente som ikke har gått på skolen.

At de kan lese og tilegne seg kunnskap, setter dem i bedre stand til å ta vare på seg selv, og øker kunnskapen rundt hygiene, ernæring, smittefare, vaksinering og generell helse. Det setter dem også i bedre stand til å ta vare på egne barn når de blir mødre.

Voldtatt jentebarn som får hjelp av Dina-stiftelsen.
Jentebarn på skolebenken ved Dina-stiftelsens senter i Den demokratiske republikken Kongo.
Jentebarn på skolebenken ved Dina-stiftelsens senter i Den demokratiske republikken Kongo.
MEDISINSK BEHANDLING

Samarbeider med fredsprisvinner

Dina-stiftelsen sørger for at voldtektsofrene får medisinske undersøkelser ved lokale sykehus og at de får behandling av fysiske skader som følge av voldtektene.

I Bukavu behandles ofrene ved Panzi-sykehus, som er grunnlagt av den verdenskjente gynekologen, Dr. Denis Mukwege. Mukwege har blitt en av verdens ledende eksperter på hvordan man skal helbrede indre fysiske skader forårsaket av gruppevoldtekt. Han har behandlet over 40 000 overlevende av seksuell vold, og har blitt tildelt flere priser for sitt arbeid. I 2018 mottok han Nobels fredspris for å ha rettet oppmerksomhet mot, og bekjempet krigsforbrytelser som seksuell vold som krigsvåpen. Panzi-sykehus ligger bare et par kilometer fra stiftelsens senter i Bukavu.

Ved sentrene utføres det regelmessige helsekontroller av jentene for å fange opp sykdom hos jentebarna. Dina-stiftelsen sørge for at syke jenter henvises videre til sykehus, slik at endelig diagnose kan stilles og behandling eller andre tiltak som bedrer helsen til jentene kan igangsettes.

Voldtatt jentebarn får medisinsk behandling på sykehus.
Voldtatt jentebarn på sykehus.
Dr. Denis Mukwege

ET VOLDTATT JENTEBARN HAR BEHOV FOR AKUTT HJELP FOR Å SIKRE AT ALVORLIGE SKADER IKKE BLIR DØDELIGE

ET VOLDTATT JENTEBARN HAR BEHOV FOR AKUTT HJELP FOR Å SIKRE AT ALVORLIGE SKADER IKKE BLIR DØDELIGE

DE PSYKISKE ETTERVIRKNINGENE

En voldtekt er en intensjonell handling som krenker kropp og intimitet og er vanskeligere for ofret å forstå

Voldtektsofre har høy risiko for å utvikle psykiske komplikasjoner som posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordsatferd, sosial tilbaketrekning eller angst. På sentrene får ofrene hjelp til å bearbeide traumene.

Den mentale helsen til jentebarna utredes først ved de lokale sykehusene, og deretter får de hjelp gjennom rådgivning og regelmessige samtaler med helsesøster eller en klinisk psykolog. Våre ansatte kurses i hvordan håndtere et traumatisert barn. De fleste ansatte bor sammen med barna på sentrene, og får mye erfaring gjennom det.

Sentrene gir også jentebarna beskyttelse overfor sine overgripere. De slipper å bo i områder med høy risiko for nye overgrep. På sentrene opplever de ikke stigmatisering fra landsbybefolkning, og får isteden gode venninner som er i lignende situasjoner.

Jeg var inne i huset vårt sammen med storesøsteren min. Vi var alene hjemme. Soldater stormet inn, og to av dem voldtok meg.

Sarah, 6 år
Soldater kom til huset vårt. De begynte å voldta meg. Min mann prøvde å redde meg. De skjøt og drepte ham. Så drepte de fire av mine barn. Nå har jeg bare min lille baby og hans storebror igjen.
- Kvinne i Bukavu, DR Kongo

Jeg var ute på markene for å sanke grønnsaker. En Interahamwe-soldat kom og truet meg med våpen. Han sa at hvis jeg flyktet skulle han drepe meg. Så dro han av klærne mine og voldtok meg. Nå vil jeg gjerne bo på Dina-senteret og få hjelp.

Aline, 12 år
DE JURIDISKE RETTIGHETENE

Det dårlige rettssystemet gjør at overgriperne går fri

Det er svært vanskelig for ofrene å rettsforfølge voldtektsmennene da de fleste overgrepene skjer av uniformerte menn og væpnede grupper, i ukontrollerte områder om natten. De fleste voldtektsmennene slipper unna straff og rettsforfølgelse.

På landsbygda, der jentene kommer fra, rapporteres overgrepene lokalt. Deretter kommer de lokale myndighetene i kontakt med de ulike institusjonene for å bestemme hvordan saken skal håndteres for å maksimere sjansene for utvinning etter voldtekt.

Voldtektsofrene som får hjelp i Bukavu får tilbud om gratis advokat og juridisk bistand av Panzi sykehus. I Goma finnes det ikke et slikt system, men det kan søkes om juridisk støtte fra juridiske klinikker for å sikre at jentenes rettigheter respekteres.

Sakene blir sjeldent oppklart…