Dina-stiftelsen har hjulpet flyktninger i leirene i Dahuk og Erbil, og som tilhører den religiøse minoritetsgruppen jesidier. Dette er mennesker som flyktet fra Sinjar-området, etter at terrorgruppen IS gikk til angrep på dem i 2014.

Jesidiene har svært vanskelige kår, og under angrepet i 2014 kan det være snakk om etnisk rensning. Under angrepet ble tusenvis tatt til fange eller drept. Nærmere hundre tusen mennesker flyktet til Sinjar-fjellet. Der var de fanget i dagevis uten mat og vann, før kurdiske styrker fikk laget en rømningsvei. De som ble på fjellet lengst døde av vannmangel, skader eller utmattelse. Dette var eldre, syke og gravide som ikke kunne ta seg ned fra fjellet på egen hånd.

Kvinner som ble fanget ble solgt som sexslaver. Mange av dem ble utsatt for gjentatte seksuelle overgrep. De ble tvunget til å konvertere, og flere av dem ble giftet bort til IS-krigere.

Menn ble separert fra familiene og tvunget til å konvertere. Gutter ble tatt fra sine mødre hvor de ble hjernevasket og trent til å bli barnesoldater. Om de nektet ble de drept.

Har ingenting å vende tilbake til

Sinjar ble gjenerobret i november 2015. Flere år senere er jesidiene fortsatt på flukt i Nord-Irak og utlandet, uten noe hjem å vende tilbake til. Mange som flyktet mangler både identitetspapirer og dokumentasjon på eiendom.

I motsetning til andre steder i Irak, som gjenoppbygges sakte men sikkert, har det fortsatt ikke skjedd noe i Sinjar. Store deler er skadet eller ødelagt etter gjenerobringen av byen. Den forblir ubeboelig, uten vann, skoler eller sykehus. De som har vendt hjem lever under svært kummerlige forhold.

I følge flyktninghjelpen krever det mer internasjonal støtte til å sikre varig fred, inkludering og en bærekraftig fremtid i. Uten det vil jesidiene kanskje aldri få noe hjem å vende tilbake til.

Lever under kummerlige forhold

Flyktningleirer blir skapt av mangel på bedre alternativ. Det er en midlertidig håndtering av humanitære behov hos mennesker som har blitt tvunget på flukt fra sine hjem. Dessverre kan flyktningleirer eksistere i årevis uten løsninger.

Dårlige boforhold og overbefolkede leirer gjør at flyktningene blir ekstra sårbare for å bli syke. I følge Leger Uten Grenser er tilgang på helsehjelp ofte begrenset. Dårlige vann- og sanitærsystemer, samt mangel på mat bidrar også til høyere risiko for sykdom.

Mange som flykter fra vold og konflikt og har opplevd eller vært vitne til traumatiske hendelser og episoder kan få alvorlige mentale lidelser.

Hvis de over lengre tid blir sittende fast i flyktningleirer uten å vite hva fremtiden bringer, kan dette forverre tilstanden deres. Det samme er tilfelle hvis flyktningene lever under ekstreme boforhold og ikke får sine grunnleggende behov dekket.